Vinfaglig ordliste
Det er mange ord og uttrykk i faget om vin. Noen kjenner man godt men det er mange flere enn man tror. Her finner du en rekke med ord og hva de betyr som kan kanskje komme til nytte.
Akevitt – brennevin tilsatt urter og krydre, ofte forbundet med karvesmak.
Alkoholinnhold – de fleste svakviner har et alkoholinnhold mellom 7 og 15 volumprosent. Avvik fra dette oppgis ved det enkelte produkt. For andre varegrupper varierer alkoholinnholdet, og det vil derfor være oppgitt for hele grupper eller for hvert enkelt produkt.
Animalsk – vin med aromaer som har med dyreriket å gjøre: kjøtt, blod, lær. Positivt i fin lagringsvin.
AOC – Appellation d‘Origine Contrôlée
– fransk vinlov som bl.a. garanterer varens opprinnelse og en viss kvalitet. Er byttet ut med AOP fra høsten 2009. Se nedenunder.
AOP – Appellasjons-systemet harblitt revidert, idet Frankrikes AOC (Appellation d’Origine Contrólée) nå er blitt til AOP (Appellation d’Origin Protegée). Vin de pays, som brukes for viner som hever segover vanlig bordvinsnivå, er erstattet av IGP (Indication Geographique Protegée).
Aperitiff – drikkes før måltider for å stimulere apetitten (latin: aperire – å åpne).
Armagnac – fransk druebrennevin fra Armagnacområdet.
Aromatisk – kraftig aroma som vi oftest finner i ung (hvit)vin laget på smaksrike og karakterfulle druer. Eksempler på druer som kan gi aromatiske viner er Sauvignon Blanc, Muscat og Gewurztraminer. De fleste aromatiske vinene er gode å drikke unge.
Auslese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.
Balsamisk – Aromaer som oppleves som ”svale” og minner om kvae, einer, barnåler, terpentin, røkelse, vanilje, kamfer, eteriske oljer.
Barrica (Spania) eller barrique (Frankrike)
– 225 liters eikefat
Beerenauslese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.
Bianco/blanc/ blanco/branco – hvit.
Blend – blanding, for eksempel av maltwhisky og grain whisky.
Bløt/myk – Vin med moderat, men tilstrekkelig friskhet og/eller garvestoffer.
Botrytis Cinerea (edelråte) – muggsopp som angriper modne druer og lager ”edel forråtnelse”. Soppen påvirker sammensetningen av druemosten og gjør vinene gyllenbrun på farge, glatt av glyserol, viskøs av sukker. Aromaene minner gjerne om honning/fersk sopp/kokt kål. Mest kjent i vinene fra Sauternes og Tokaj (Ungarn).
Bouquet – vinduft, aroma, – en del av vinens karakter.
Bourbon – amerikansk whiskey laget på minimum basis av 51% mais.
Brandy – engelsk betegnelse for druebrennevin.
Brouillis – resultatet av førstegangs destillasjon i en alambic (brukt om cognac)
Brut – tørr, betegnelse brukt for musserende viner med maks 6 gram sukker per liter. Også Cognac som ikke er tilsatt sukker, karamell eller treekstrakt (boisé).
Bæraktig – duft og smak som minner om unge, friske bær.
Calvados – fransk eplebrennevin fra Normandie.
Cava – spansk musserende vin som er laget etter den såkalte champagnemetoden.
Champagnemetoden – metode for produksjon av musserende vin. Ferdig gjæret vin tilsettes sukker og gjær, hvoretter annengangs gjæringen foregår på flaske.
Chaptalisering – tilsetning av sukker under vinens gjæringsprosess for å øke grunnlaget for alkoholdannelse (ikke for å gjøre vinen søt).
Clos – vingård, alternativ til domaine og château.
Cognac, brut – Cognac uten tilsetninger. Også Cognac brut, tørr cognac, non additive: Ulike måter på å betegne cognac helt uten tilsetninger, som kun er preget av råvare og lagring. Det er en voksende trend i markedet i retning av denne type brennevin. Som forbruker må man godta at en cognac uten tilsetninger kan endre litt karakter mellom hvert kjøp. Når utgangspunktet er godt og produsenten dyktig, vil imidlertid cognacens råvarepreg og karakter tre tydeligere frem i glasset.
Cognac, tradisjonell – Cognac med tilsetninger. Tilsetninger som karamell (E 150), sirup og eikeekstrakt (boisé) brukes for å sikre at en merkevare alltid fremstår med samme farge og smak. I tillegg til stabil kvalitet skal tilsetningene også sørge for en mer dempet og rund smak. Disse tilsetningene er fullt lovlige og brukes også i mange andre brenneviner.
Côte – skråning, side, kyst.
Cru – vekst, ofte brukt i klassifisering av vin. Mest kjent i Burgund hvor vinmarkene er rangert innbyrdes på bakgrunn av hvor begunstiget de er med tanke på soleksponering, vindforhold, jordsmonn og dreneringsevne. De enkleste i hierarkiet er Regional (f.eks. Bourgogne Rouge) og Communal (f.eks. Chambolle Muisgny). Øverst i hierarkiet er vinmarkene som presumptivt gir de beste vinene, Premier Cru (f.eks. Clos de Ducs) og Grand Cru (Musigny).
Cuvée – ferdigblandet vin.
Degorgement – prosess for fjerning av bunnfall i champagne.
Dekantere – overfylling fra flaske til karaffel for å skille ut bunnfall.
Demi-sec – søt, betegnelse spesielt brukt for musserende viner.
DO – Denominación de Origen – del av Spanias vinlover med
statlig garanti for opprinnelse og produksjonsmetoder.
DOCa – Denominación de Origen Calificada
– høyeste kvalitetskategori i spansk vinlov.
DOC – Denominazione di Origine Controllata – del av ltalias vinlover
med statlig garanti for opprinnelse og produksjonsmetoder.
DOCG – Denominazione di Origine Controllata e Garantita –
del av ltalias vinlover med strengere kontroll enn DOC.
DOC – Denominacâo de Origem Controlada
– etablert kvalifisert område som Portugals vinlover gir statlig garanti
for opprinnelse og produksjonsmetoder.
Domaine – vingård, alternativ til clos og château.
Edelråte – se Botrytis Cinerea
Eikepreget/fatpreget – den duft og smak som gjæring og/eller lagring på fat gir. Kjennetegnes ved preg av nysaget tre, brent tre, vanilje, nellik, kokos og karamell. Et balansert eikepreg regnes vanligvis som positivt. Overdreven bruk kan skjule fruktkarakteren og er negativt.
Eiswein – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.
Erste Gewächs – ny toppkategori innen tyske viner. Tyske viner er i mindre grad enn før definert ut fra mostvekt. Erstes Gewächs gjelder for kun tørre rieslingviner fra topp vinmarker i Rheingau. Grosses Gewächs er tilsvarende kategori i andre regioner.
Estate – stor vineiendom (bl.a. i USA og Sør-Afrika).
Estufa – oppvarmet rom (opptil 55ºC) der madeira
ligger lagret for å få den riktige karamelliserte smaken.
Ettersmak – smaksinntrykket som sitter igjen etter at viner er svelget. Lang, balansert og god ettersmak er tegn på kvalitet.
Fast – brukes oftest om rødvin og forteller at vinen har et tydelig, men tiltalende preg av garvestoffer. Vinen vil bli bløtere/mykere ved lagring.
Fiasco (pl. fiaschi) – bastkledd flaske for chianti-vin
(er ikke like vanlig i dag som tidligere).
Flor – lag av gjærceller («blomst») som dannes på
overflaten av sherry etter gjæringen.
Frizzante – svakt musserende vin (Italia).
Frisk – se syrlig
Friskhet – den forfriskende virkningen som syreinnholdet gir. Vinens syrer er hovedsakelig vinsyre sammen med enten eplesyre eller melkesyre.
Fruktkonsentrasjon – forteller hvor konsentrert preg av frukter og bær vinen har. I unge, moderne viner dominerer det fruktige preget. Men i konsentrerte viner beregnet på mange års lagring, utvikles gjerne fruktigheten fra gjerrig og enkel i den unge vinen, til å bli sjenerøs og nyansert. I rimelige, enklere viner vil fruktigheten bare avta ved lagring.
Fylde – inntrykket vinen gir av vekt og rikhet i munnen. Mengden av alkohol, garvestoff og fruktkonsentrasjon bidrar til følelsen av fylde i vinen. Hvor fyldig vinen er, forteller derimot ingenting om hvor godt den smaker.
Garvestoff (tannin) – garvestoff er vinens naturlige vern mot oksidasjon, med opprinnelse i druenes skall og kjerner. Garvestoff gir vinen et fast og tørrende inntrykk i munnen. Lagring på eikefat kan gi mer eller mindre tørr og snerpende vin: Noe garvestoff blir brutt ned, samtidig som treverket kan tilføre vinen nytt garvestoff. Lagring på flaske gjør garvestoff mindre snerpende.
Grain whisky – ganske nøytralt kornbrennevin som inngår i blended whisky.
INAO – Institut National des Appellations d’Origine – kontoret som overvåker de franske vinlovene
IPR – Indicacãoes de Proveniéncia Regulamentada – del av
Portugals vinlover med statlig garanti for opprinnelse og produksjonsmetoder.
Kabinett – tysk vinbetegnelse. Tradisjonelt er kvalitet i tysk vin blitt kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt) før gjæring. I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.
Kirsch – tørt kirsebærbrennevin.
Konserveringsmidler – alle vanlige viner, lettviner og alkoholfrie drikker er konservert med svoveldioksid, enkelte viner er i tillegg tilsatt sorbinsyre. Konserveringsmidlene er godkjent Matttilsynet.
Konsentrert – vinen dufter og smaker mye, f. eks. av moden og rik frukt. Konsentrerte viner er gjerne laget av druer fra vinmarker med lavt utbytte/avkastning, og dette er et kjennetegn på kvalitet.
Krydderpreget/krydret – duft og smak av kryddere som f.eks. pepper, nellik, kardemomme og kanel. Krydderpreget kan komme fra drue, jordsmonn, fremstilling (fatlagring) eller en kombinasjon av disse.
Lagring av vin – ikke all vin egner seg for lagring. Viner med god fruktkonsentrasjon og godt syre- eller garvestoffnivå kan egne seg. Vin lagres mørkt og kjølig. Har vinen naturkork er det viktig at flasken lagres liggende for at korken skal holde seg fuktig. Jevn temperatur mellom 8º og 14º C er fint.
Landwein – Landvin, tysk vinbetegnelse. Tilsvarer Vin de Pays i Frankrike. Kategorien sier ikke noe sikkert om kvalitet eller sødmenivå i den ferdige vinen. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.
Magnum – flaske med 1,5 liter innhold.
Maltwhisky – framstilt av bygg som etter malting har fått
røyksmak fra tørking over brennende torv.
Maserasjon – uttrekking av fargestoff fra drueskallet og
garvestoffer fra steinene under og etter gjæring.
Mis en bouteille – tappet på flaske.
Mineraler/mineralpreget – duft og smak som kan minne om bergarter i jorden som f. eksempel kalk, knust stein, fossiler, eller om petroleum (bensin, parafin, olje). Mineralpreg vitner ofte om lav avkastning, og gir egenart og opprinnelsesekthet til vinen. Vurderes vanligvis som positivt.
Moderne – betegner som oftest en vin med tydelig ung sødmefull fruktighet i kombinasjon med en bløt struktur. Moderne viner er vanligvis gode å drikke unge. Noen av dem er likevel holdbare og vil kunne utvikle mer komplekse aromaer ved riktig flaskelagring.
Modne bær/moden fruktighet – indikerer at druene vinen er laget på, var fullmodne da de ble høstet. Modne bær gir naturlig sødme og rikhet til vinen. Regnes som positivt dersom vinen samtidig har tilstrekkelig friskhet.
Mørke bær – duft og smak som minner om solbær, bjørnebær og mørke moreller.
Mørke skogsbær – duft og smak som minner om ville bær som krekling og blåbær.
Oechsle – skala for måling av sukkerinnholdet i druesaften (Tyskland).
Oloroso – betegnelse for fyldig sherry, ofte med noe sødme.
Prädikatsekt – musserende vin av høyeste kvalitet (Tyskland).
Pupitre – skråstilte brett med hull for plassering avchampagneflaskene under remuage-prosessen.
Puttonyos – 25 kilos bærekurver som brukes ved produksjon av Tokaj-vin (Ungarn).
QbA – Qualitätswein bestimmter Anbaugebiete – tysk vinlovs
garanti for at vinen kommer fra ett av de tretten områdene for kvalitetsvin.
QmP – Qualitätswein mit Prädikat
– de høyest rangerte vinene etter gammel tysk vinlov; har 6 trinn.
Remuage – «snu-riste-prosessen» for å få bunnfallet i
champagnen til å samle seg under korken.
Reserva – spansk uttrykk som angir at vinen er lagret på eikefat over en viss periode.
Retsina – gresk vin smaksatt med harpiks.
Rouge/rosso/tinto – rød.
Ruby – ung, rød portvin.
Røde bær – duft og smak som minner om bringebær, jordbær eller kirsebær.
Rustikk – generelt et uttrykk for produkter laget på gammeldags metode. Rustikke viner er gjerne dominert av treaktige og jordaktige aromaer, og rødvinene har tydelig preg av garvestoffer. Kan være riktig stil for enkelte viner.
Saftig – Leskende vin med tydelig ungt fruktpreg.
Sec – tørr. Betegnelse spesielt brukt for musserende viner i betydningen halvtørr.
Sekt – musserende vin, betegnelse på vin mellom Schaumwein og Prädikatsekt (Tyskland).
Sekundæraroma – aroma som kommer fram gjennom fermenteringa.
Solera – blandingssystem for sherry, består av flere trinn med vin av ulik alder.
Sparging – tilsetning av en liten dose karbondioksid for å gjøre vinen frisk.
Spätlese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt). I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.
Spritzig – perlende.
Spumante – musserende vin (Italia).
Sucre residuel – restsukker, sukker som ikke er omdannet til alkohol under gjæringsprosessen.
Sur – negativt uttrykk for en vin som har en ubehagelig dominerende syrlig smak, gjerne med et grønt vegetalt preg i tillegg. Se også syrlig.
Sur lie – «på bunnfall», vinen lagres på fat uten omstikking.
Süssreserve – ugjæret druesaft, benyttes som tilsetning for å gi vinen sødme (Tyskland).
Syrlig/frisk – positivt uttrykk for en vin som har mye syre i forhold til sødme. Se også sur.
Sødme – Inntrykket av søt smak i vinen. Både rester av druesukker og alkoholinnholdet bidrar til sødme. I viner med mye sødme, kreves samtidig høy friskhet for å unngå at vinen virker tung eller klissen.
Tannin – se garvestoff.
Tawny – betegnelse på lagret portvin gjerne med mursteinsrød farge.
Tequila – meksikansk fruktbrennevin laget av saften fra agave-frukten.
Tertiæraroma – aroma som dannes under lagring, enten på fat eller flaske. I fin vin kalles tertiæraoma gjerne bouquet.
Trockenbeerenauslese – tysk vinbetegnelse. Kvalitet i tysk vin ble tidligere kategorisert etter sukkerinnhold i druesaften (mostvekt). I stigende rekkefølge finner vi: kabinett, spätlese, auslese, beerenauslese, eiswein, trockenbeerenauslese. De tre første kan være tørre eller søte. De tre siste kategoriene gir dessertviner, vanligvis med god balanse mellom syre og sødme. Tysk kvalitetsvin anno 2006 defineres dog på samme vis som Cru-systemet i Burgund. Vinene klassifiseres etter opprinnelsessted i stigende rekkefølge: Region, Landsby, Enkeltvinmark og Topp vinmark. Sistnevnte får betegnelsen: Erstes Gewächs i Rheingau, Erste Lage i Mosel og Grosses Gewächs i andre regioner.
Tropisk frukt – duft og smak som minner eksempelvis om ananas, fersken og aprikos.
Tørket frukt – duft og smak som gir assosiasjoner til for eksempel rosin og svisker.
Uutviklet – betegner en vin som har potensial til å utvikle mer komplekse aromaer ved riktig flaskelagring.
Urter – duft og smak som kan minne om tørkede eller friske urter som timianblader, salvie, basilikum og rosmarin.
Utviklet – forteller at vinens unge fruktaromaer er erstattet av mer modne trekk som f.eks. kan minne om tørket frukt, lær, sopp, eller fuktig skogbunn.
Vegetal – duft og smak som kan minne om grønne planter og grønnsaker, eller umodne bær og frukter. Vegetal fruktighet kan være typeriktig for enkelte druer og områder, men kan også indikere at druene ikke har vært helt modne ved innhøstingen.
Vin jaune – «gul vin»; svakvin fra jura med relativt høyt alkoholinnhold (opp til 14 %) som får sin gule farge etter minimum 6 års lagring på eikefat uten omstikking.
Vinho verde – «grønn vin»; vinen har ikke fått navn på grunn av fargen, men på grunn av sin særpregede, friske stil som skyldes at den er laget av dels umodne druer.
Vinsten – salter av vinsyren som kan utfelles som krystaller ved lagring, uten at vinen derved kvalitetsforringes.
Vintage – årgangsvin; brukes spesielt i forbindelse med portvin.
VQPRD – Vins de Qualité Provenant de Régions Déterminées –
statlig garanti for at vinen kommer fra et avgrenset, definert
område (brukes vesentlig i EU-Iand).
Ønologi – læren om vinproduksjon.
FAQs
Hva gir vin ny karakter? ›
Klima og jordsmonn kan være en utfordring, men blir som regel brukt som attributt, noe som gir vinen spesiell karakter, og som ikke er mulig å få til andre steder, enten det er snakk om havbrisen i Muscadet eller den gamle sjøbunnen i Chablis.
Hva er søtest av cava og prosecco? ›Prosecco er enklere, mindre kompleks og har ofte et litt høyere sukkerinnhold enn Cava.
Hva betyr Seco? ›Sec, secco, seco – betyr tørr vin på fransk, italiensk og spansk, men det er kanskje mer halvtørt. Vinen har et sukkerinnhold på 17–35 gram sukker per liter.
Hva er Superiore vin? ›Når en vin bærer betegnelsen "superiore", betyr det at den har noe høyere alkoholinnhold (et resultat av modnere druer) og at den har vært lagret litt lenger før den slippes på markedet.
Blir man kåtere av vin? ›Sexologen mener at vinen gjør at lysten dirigeres fra hjernen, som sender signaler til blodkar i skjeden. Blodkarene utvider seg og skiller ut en væske, som er tegn på erotisk opphisselse. Det er ikke bare rødvin som skal påvirke vår lyst.
Kan man legge på seg av vin? ›Kaloririk kos. Vin, øl og drinker består av ganske mange tomme kalorier, og det er lett å glemme. Dermed kan plutselig de to-tre kiloene du slanket bort før bikinisesongen komme snikende på enda du synes du har vært ganske flink med kostholdet ellers.
Skal prosecco stå eller ligge? ›Musserende vin skal også oppbevares under forhold med den riktige luftfuktigheten og den oppbevares i liggende stilling. Da vil korken bevares fuktig, og tørker ikke ut. Det gjør det også mindre sannsynlig at korken knekker ved åpning.
Hva er forskjellen på brut og SEC? ›Champagne kommer i ulike tørrhetsgrader: Extra brut, brut, sec, demi-sec og Doux (brut=tørr, sec=halvtørr, sec-demi=halvsøt doux=søt). Nesten all champagne i dag er tørr, men selv tørre champagner har et visst sukkerinnhold.
Er Chardonnay tørr vin? ›Chardonnay lager noen av verdens beste tørre viner, har fin fylde og rikhet, bløt, rund karakter med høyt alkoholinnhold. Smaks aspekteret ligger på eple, sitrus, nøtter og mineraler. Vin av Chardonnay tåler lang lagring, spesielt viner fra Chablis og Bourgogne.
Hva er forskjellen på prosecco og champagne? ›Proseccco er en vin som kommer fra Valdobbiadene-området i Veneto, Italia. Den er ikke laget på tradisjonell metode som champagne, cremant og cava. Derfor smaker den litt annerledes og er litt mindre boblende.
Hvordan vite om en vin er tørr? ›
Sødme indikeres av det vi kaller tørrhetsgrad. Tørrhetsgrader tar i hovedsak utgangspunkt i sukkerinnhold. En tørr vin har et lavt sukkerinnhold, mens en søt vin har et høyt sukkerinnhold.
Hva er høy syre i vin? ›Syren er friskheten, det som får vinen til å virke levende og avgjørende for om munnen løper i vann. Dette skjer ved at en høyere syre får spyttproduksjonen i munnen til å reagere og en vin med høy syre, for eksempel riesling, kan få tungen til å oversvømmes i spytt.
Hva er en Ripasso? ›Ripasso er en metode i vinproduksjonen, som brukes til valpolicellavin fra Veneto i Italia. En vanlig valpolicella får da en andre gangs gjæring sammen med gjæringsrestene fra produksjon av recioto eller amarone. Ripassometoden gir vinen mindre syre, men mer alkohol, tørrstoff og tannin.
Hva er en perlende vin? ›som blir bobler om den ikke slipper ut. Vin med 3-6 atmosfærers trykk kalles musserende vin. Vin med 1-2,5 atmosfærers trykk kalles perlende vin.
Hva menes med Brut? ›Brut er eit fransk ord som betyr 'svært tørr' og er ei vanleg typenemning på sjampanje og annan musserande vin. Vinen kan ha maksimalt 15 gram sukker per liter for å få denne nemninga.
Blir jenter kåte når de drikker? ›En drink eller to kan gjøre deg mer seksuelt opphisset, men det er ikke en garanti. Når kvinner drikker alkohol, øker testosteronnivåene. Dette mannlige sexhormonet spiller en rolle i seksuell lyst, og kan være en faktor når kvinner rapporterer at de opplever mer lyst når de drikker, skriver Healthline.
Når går vin ut av kroppen? ›- Vanlig nedbrytningshastighet er på mellom 0,10 og 0,15 promille per time. Det betyr at dersom du fikk en promille på 1,5 en kveld, så vil det ta cirka 10 til 12 timer før alkoholen er ute av kroppen.
Hvor lenge er vin i kroppen? ›I snitt reduseres konsentrasjonen av promille i blodet med 0.15 promille i timen. Så har du for eksempel en promille på 0,6 etter å ha ta ett glass vin vil det i gjennomsnitt ta fire timer før du har null i promille. Ved urinprøver kan også andre stoffer som hoper seg opp i kroppen etter alkoholinntak måles.
Når regnes man som alkoholiker? ›Dersom du er avhengig av alkohol har du, ut over å drikke for mye, hatt minst 3 av de følgende 6 symptomene i løpet av de siste 12 månedene: En sterk fysisk eller psykisk trang til alkohol. Abstinenser (skjelvinger, svetting, hjertebank, indre uro) hvis du avstår fra å drikke eller nedsetter forbruket.
Hva er mest usunt av øl og vin? ›- Vin har mer kalorier enn øl, så kalorimessig er ikke øl mer fetende, sier professor i fysisk aktivitet og helse, Jorunn Sundgot-Borgen. Drikker du en desiliter rødvin, får du i deg 292 kJ. Samme mengden hvitvin gir 279 kJ, mens en desiliter pils inneholder 163 kJ.
Blir man tjukk av å drikke rødvin? ›
Et glass vin kan faktisk holde vekta nede.
Det har lenge vært kjent at rødvin er godt for hjertet. Nå tyder det på at vin har flere positive helsegevinster. Kvinner som drikker moderate mengder vin har mindre sannsynlighet for å bli overvektige enn de som er avholds, viser ny studie.
Vin er holdbar takket være innholdet av alkohol, syre og eventuelt sukker. Vinen får ikke merkbart mindre tannin ved lagring, men den kan smake mindre snerpende i noen faser på grunn av balansen mot andre smaker. Vinen vil oppleves som syrligere ved lang lagring, blant annet på grunn av utviklingen av litt eddik.
Kan prosecco bli gammel? ›Det er ingen grunn til at du skal legge prosecco-flasker i kjelleren, for den blir ikke bedre slik champagne gjerne gjør. De fleste proseccoer tåler maks tre år før de begynner å forringes.
Kan champagne bli for gammel? ›Champagne selges vanligvis drikkeklar, og behøver ikke lagres før drikking. Champagneflasker kan likevel lagres et par år, så lenge flaskene holdes borte fra sollys ved jevn tempreatur. Flaskene bør lagres liggende for å holde korken fuktig, slik at trykket holdes oppe og luft ikke slipper inn i flasken.
Hva heter billig champagne? ›Selv om champagne er dyrt er faktisk ikke Vinmonopolets billigste champagne på den listen. Den koster nemlig KR 203,50. Champagnen heter Martel Brut Prestige.
Hvor lenge kan en åpnet champagne stå? ›Det samme gjelder ferske musserende viner, særlig champagne eller engelsk musserende. En champagnestopper er en nødvendighet og en rimelig investering for å kunne spare på de beste boblene. Med en stopper kan en åpnet fersk champagneflaske stå i godt over en uke i kjøleskap.
Kan man komme champagne i fryseren? ›Styr unna fryseren!
- Boblevin i fryseren vil jeg rett og slett ikke anbefale. Det har blant annet liten effekt. Det virker kanskje fristende å putte flaska i fryseren i fem til ti minutter, men vinen vil ikke bli særlig mye kaldere av det, sier han. Og - det kan rett og slett være farlig!
Det er bare en drue som er lovlig i den vinen vi kaller chablis, og det er chardonnay. Men her smaker vin laget på denne druen ganske anderledes enn i det sentrale Burgund lenger sør, og svært forskjellig fra chardonnay laget i f. eks. California og Australia.
Er chablis en tørr vin? ›Vinene får også en tydelig friskhet og har sjelden spesielt mye alkohol. Chablis er alltid hvit og tørr.
Hva er forskjellen på riesling og chardonnay? ›I tillegg har riesling en mer utpreget syre enn chardonnay. De fremste landene for riesling regnes generelt for å være Tyskland og Østerrike, samt Alsace-distriktet i Frankrike. Tørt eller søtt? Riesling lages, i motsetning til chardonnay (noen få unntak finnes), i hele spekteret fra knusktørt til ekstremt søtt.
Hva er vin bra for? ›
– Daglig, moderat inntak av visse typer rødvin kan forlenge livet ditt – og virke forebyggende mot hjerte- og karsykdommer, diabetes og demens. Han har forsket seg frem til at røde viner fra Madiran i Frankrike, laget på tannat-druen, har et ekstra høyt innhold nettopp av procyanidin.
Hva er bra med vin? ›KAN REDUSERE RISIKOEN FOR HJERTE- OG KARSYKDOMMER
Forskning viser at antioksidantene som finnes i vin kan gjøre underverker for hjertet ditt. De øker det gode kolesterolet HDL og senker det dårlige kolesterolet LDL. Det beskytter arteriene og forebygger blodpropper fordi antioksidater får blodet til å flyte lettere.
Pinot Grigio, Gul muskatnøtt eller en Gewürztraminer er den perfekte vinen for nybegynnere som ønsker å lære å drikke vin. En lett vin med lett saftsmak. Når du er vant til denne smaken og strukturen, kan du prøve å drikke mer fyldig vin som nybegynner.
Hva vil det si at en vin er fruktig? ›Fast og fruktig
Vinene er middels fyldige, de har moderat med alkohol og en viss fasthet. Smaker av morell, solbær, oliven og rød paprika. Kjennetegn: Fra kjølig klima, moderat til god fylde, moderat med alkohol, merkbar tannin, god fasthet, fat eller liknende.
Alkohol inneholder giftstoffer og kjemikalier som er svært skadelige for nyrene, såvel som leveren. Hvordan kan du unngå dette? Vær på vakt når du drikker alkohol og unngå overdreven drikking. I stedet for å bestille en drink til, bestill heller mineralvann med kullsyre, juice eller te.
Er rødvin kreftfremkallende? ›Over dobbelt så mange menn som kvinner dør av alkoholrelatert kreft. Menn får oftere tarmkreft, mens kvinners mest vanlige kreftform er brystkreft. Både øl, vin og sprit øker kreftrisikoen. Det finnes ingen "trygg grense" for hvor mye alkohol man kan drikke for å unngå kreftrisiko.
Hvor ofte kan man drikke vin? ›Ifølge Verdens Helseorganisasjons anbefalinger, bør ikke kvinner drikke mer enn 14 alkoholenheter i uken, mens menn bør ikke overskride 21 alkoholenheter. En alkoholenhet tilsvarer 15 ml ren alkohol, eller i vekt 12,8 gram alkohol.
Hva er sunnest av øl og vin? ›Drikk for god helse
Undersøkelsen viser ingen helseforskjell mellom de som drikker vin og de som drikker øl eller sprit.
Blir du ekstra trøtt av et par glass rødvin? Det kan forklares av søvnhormonet melatonin som finnes i vindruene. Vår naturlige døgnrytme reguleres vanligvis ved at hjernen utsondrer det beroligende hormonet melatonin når det er tid for å gå til sengs.
Er vin slankende? ›Jenter behøver ikke bekymre seg for kaloriene i vin. Et moderat inntak virker tvert om slankende. Ifølge en ny undersøkelse er det mindre sjanse for at kvinner som drikker vin i moderate mengder legger på seg enn de som bare drikker vann, leser vi på decanter.com.
Skal vin stå opp eller ligge ned? ›
Vin bør oppbevares svalt ved jevn temperatur mellom 7 og 18 grader. 10 – 13 grader regnes som ideelt. Luftfuktigheten bør ligge mellom 60 og 70 prosent. Flasker med naturkork bør lagres liggende.
Skal vin stå eller ligge ned? ›Tørker den ut vil oksygen trenge inn og ødelegge vinen (oksydere). La derfor flasker med naturkork ligge slik at vinen får kontakt med korken, det hindrer den fra å tørke ut. Viner med skrukork kan gjerne stå. Likører, brennevin og Madeira, bør lagres stående.
Hva betyr Solera? ›Solera er et spansk blandings- og modningssystem for vin og brennevin, vesentlig benyttet for sherry. Sluttproduktet omtales ofte som solera proper.
Hva koster en god rødvin? ›| 1. Falling Feather Ruby Cabernet | rødvin (USA) | kr. 119,90 |
|---|---|---|
| 2. Marqués de Nombrevilla Garn. | rødvin (Spania | kr. 112,90 |
| 3. Tommasi Graticcio Appassionato | rødvin (Italia) | kr. 139,90 |
| 4. Gato Negro Cabernet Sauvignon | rødvin (Chile) | kr. 100,90 |
| 5. Escada Touriga Nacional | rødvin (Portugal) | kr. 109,90 |